Forsvarets feilslåtte strategi

Jeg har 12 års bakgrunn fra forsvaret men bestemte meg for å legge inn årene da forsvaret i økende grad skulle ”profesjonaliseres” ved årtusenskiftet. Det er ikke tilfeldig at jeg skriver profesjonaliseres i anførselstegn. Det er etter hvert mye som tyder på at denne tilnærmingen har vært feilslått. I hvert fall om man legger et omdømmeperspektiv til grunn.

For 10-15 år siden var norske soldater høyt aktet både her hjemme og blant våre allierte. En av de viktigste egenskapene som ble verdsatt var evnen til å se og tenke helhetlig. Evnen til å se ting i sammenheng, agere reflektert. De norske soldatene hadde en bevissthet og en samfunns- og kulturforståelse som de fleste av våre allierte misunnet oss. Bakgrunnen for dette var sannsynligvis at forsvaret rekrutterte sine mannskaper fra det brede lag av norsk ungdom, gjennom verneplikten. På godt norsk; sunn, norsk ungdom. Motivasjonen disse hadde for å gå inn i forsvaret var svært forskjellig. Noen tenkte primært økonomi (god avlønning og gunstige skattebetingelser for utenlandsoppdrag). Andre hadde et engasjement i forsvaret som en av byggeklossene i sin karrierebygging. Atter andre ønsket utfordringer man ikke finner i andre yrker. Noen var eventyrlystne og søkte primært etter opplevelser i fremmede land. Bakgrunn og personlighet var like forskjellig som forskjelligheten man finner blant elever i grunnskolen. Nettopp fordi både bakgrunn og motivasjon var så varierende så fikk man i liten grad sementerte holdninger eller subkulturer. Det man kan karakterisere som ”machokultur” fikk aldri noe særlig fotfeste fordi omgivelsene korrigerte naturlig de elementene som hadde slike tilbøyeligheter. Dette vet jeg etter 12 års tjeneste i forsvaret.

Hvordan står det til i dag? Er norske soldater blitt mer profesjonelle? Jeg har ikke noe svar på dette. Det jeg imidlertid har registrert er en økende tendens til negativ omtale. Svært ofte er omtalen knyttet til episoder man tidligere var forskånet. Episoden i Kongo får nok mange til å undres over hvor egnet French og Moland egentlig har vært til å være del av en norsk militær avdeling. For noen år siden ble det publisert videoopptak av norske soldater i Kosovo som skyter hunder for moro skyld. Aftenposten offentliggjorde nylig svært betenkelige holdninger blant norske soldater, som angivelig har et ønske om å drepe. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3291379.ece

Dette er ikke bare betenkelig. Det avslører på mange måter hvor feilslått forsvarets strategi har vært. For dersom man har fått mer profesjonelle soldater i betydningen soldater som er drillet til å gjøre sine oppgaver hurtig og uten å tenke, så er nok profesjonaliteten i ferd med å forvitre når det gjelder holdninger og verdier. Etter mitt syn er det enklere å drille en reflektert person med de rette verdiene enn det er å forandre holdningene til en person som er til de grader avvikende fra det man ønsker. Eller er det slik at det er denne typen holdninger forsvaret ønsker velkommen? Man kan saktens undre.

Forsvarets personalpolitikk er en godt skjult hemmelighet. Man snakker om kvinneandeler og at man ønsker kvinner velkommen. Det holdes festtaler om familiepolitikk og at forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass. Problemet er at ingen stiller spørsmålstegn ved HVEM forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass for. Nylig flyttet forsvarssjefen Hærstaben til Bardufoss. Foruten en rimelig tynn begrunnelse så kan jo de fleste tenke seg hvor attraktivt det er for ”normale” mennesker at hærens ledelse etableres på Bardufoss. Det er en kjensgjerning at forsvaret rekrutterer volummessig mest fra de mest folkerike områdene i Norge (ingen overraskelse), altså i sør. Man etablerer allikevel altså staber i nord. Dette bidrar til å forsterke subkulturene i forsvaret hvor man prinsipielt har valget mellom å gå ”hele linen” eller finne seg noe annet å gjøre. I hvilken grad er påtvunget utenlandstjeneste med jevne mellomrom, stabstjeneste i Nord-Norge og hyppige stillings- og tjenestestedsbytter med på å gjøre det attraktivt for Ola Nordmann å tjenestegjøre i forsvaret? Jeg tror de fleste forstår at man må være litt mer enn middels villig til å ofre fritid og familie for å ivareta en offiserskarriere.

Hovedspørsmålet dukker jo da opp. I hvilken grad er dette en bevisst og ønsket utvikling fra forsvaret sin side? Og – i hvilken grad tar forsvaret ansvar for de tilsynelatende uønskede holdninger og den subkultur som nå ser ut til å utvikle seg i deres rekker? Det skulle vært svært interessant å få et svar på dette. Det er lite troverdig å tale med èn stemme utad når alt man gjør i praksis er med på å motvirke det bildet man ønsker å skape. Etter mitt syn er forsvaret i ferd med å få et omdømmeproblem. Det bør man ta på alvor.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Explore posts in the same categories: aktuelt i media, politikk

Stikkord:

Responses are currently closed, but you can trackback from your own site.

2 kommentarer on “Forsvarets feilslåtte strategi”

  1. Rød Stemme Sier:

    Jeg vil bare si at jeg respekterer din avgjørelse om å legge inn årene. Jeg her helt enig med deg i de betrakninger du gjør deg. I aftenposten i dag kan man lese om soldater og offiserer som gir eksplisitt uttrykk for at de ønsker å drepe. Jeg tror at Didrik Cocheroun , tidligere leder i BFO hadde helt rett i det han sa i en artikkel i Ny Tid i 2004: Forsvaret er i ferd med å bli en krigerkaste på siden av samfunnet. Jeg tror at den legitimitet Forsvaret higer etter blir redusert etterhvert som det gamle tradisjonelle landforsvaret går i glemmeboken.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. vroooom Sier:

    Jeg tror også det. Dette hadde forsåvidt vært uproblematisk om det var opplest og vedtatt. Min forståelse er imidlertid at verken politikere eller forsvarets øverste ledelse ønsker å stå inne for en slik dreining. Derfor blir det som skjer svært lite tillitsskapende.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00