Stavrum – årets festbrems

Jeg må innrømme at jeg har blitt provosert av alle Truls Dæhli’er, Arild Stavrum’er og ikke minst alle danske journalister som mener å vite mye om fotball og hva som er underholdende. Stavrum vet også hva som er best for norsk fotball generelt. Ref artikkel i VG her: http://www.vg.no/sport/fotball/engelsk/artikkel.php?artid=10045081
Jeg husker kampene Norge spilte under forrige periode med Drillo. Mot Brasil for eksempel. Vi vant 4-2 i en treningskamp på Ullevål. Vi vant 2-1 i VM. Vi banket Finland noe sånt som 5-1 på bortebane. Petter Rudi måket ballen i mål fra 40 meter. Polen slo vi 2-0, også det på bortebane. Fjørtoft scoret med overstegsfinta si. Vi slo Danmark lekende lett i Parken. Fotballstorheter som Nederland og England fikk unngjelde. Vi var blant verdens ti beste fotballnasjoner på FIFA-rankingen. Jeg kan simpelthen ikke huske at vi forsvarte oss til seier en eneste gang. Vi scoret mål i hver eneste kamp, ofte både to og tre, noe eksemplene over vitner om. Vi kvalifiserte oss til mesterskap. Landslaget begeistret.
Så kom nedturen. Semb skulle ”videreutvikle” Norge. Vi endte opp rundt vår egen 16-meter og ble rundspilt av blant annet Spania (0-3 på Ullevål i 2003) i en kamp jeg ble flau av å se på. Hareide tok over. Nedturen fortsatte. Ikke engang Montenegro greide vi å slå.
Så kom Drillo tilbake. Og som ved et trylleslag forvandles landslaget fra å være fraværende, usikre og tilsynelatende planløse i sitt spill, til å bli besluttsomme, duellsterke og med en herlig driv.
Ingen skal få meg med på at Norge forsvarte seg til seier mot Portugal. Vi fikk et tidlig mål. Hadde dette vært under Hareide eller Semb så hadde Norge bygget en forsvarsmur rundt 16-meteren for å forsvare ledelsen. I denne kampen var Norge nærmere både 2- og 3-0 enn portugiserne var utlikning. Det er fantastisk at en type som Stavrum (hva har han å vise til egentlig?) da kan få seg til å raljere over Drillo og belære om spillestil.
Koblingen mellom landslag og barnefotball er ulogisk og kunstig. Det er som Gamst skriver i sin blogg. Unge fotballspillere lar seg inspirere av Manchester United. Av Ronaldo. Av Gerrard og Torres. Spillere som gjør det lille ekstra. Messi, Ronaldinho og Zlatan forekommer 10 ganger hyppigere på ryggen til smågutter på løkka enn Carew eller Grindheim. Både Stavrum og Dæhli undervurderer barn og trenere i fotball-Norge. Dæhli og Stavrum overvurderer seg selv.
Det som skaper destruktiv fotball og dyrker frem fysiske attributter, kondisjon og primitiv fotball er treneres behov for å vinne kamper, ikke hvilken spillestil landslaget bruker. Fotballforbundet burde definitivt forsøke å påvirke breddefotballen i positiv retning hva gjelder treningsmetoder og –prinsipper. Teknikk og ferdigheter med ball bør definitivt settes i høysete. Men det gjøres også i stadig større grad. Spesielt med utbyggingen av stadig flere kunstgressbaner, så har rammene blitt stadig bedre, noe også trenere i stadig større grad har visst å benytte seg av.
Det er derfor fullstendig skivebom å koble gode resultater, entusiasme rundt landslaget og ny giv til en bekymring om norsk fotball’s fremtid. Stavrum fremstår for meg som en real festbrems. Passe selvhøytidelig og ikke spesielt festlig. God bedring!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Explore posts in the same categories: 1

Stikkord:, , ,

Responses are currently closed, but you can trackback from your own site.

Comments are closed.


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00